For et hundeliv!

Jeg burde vel kjenne meg selv godt nok til at jeg skulle stoppa meg selv fra å gå inn på et nettsted for omplassering av dyr? Det førte til LITERSVIS med tårer. Stakkars små! En hund hadde kommet dit med lapp rundt halsen der det sto "Jeg er dum - skyt meg" - stakkars liten! Mennesker som behandler dyrene sine dårlig skulle fått samme behandlingen selv!!! Heldigvis er ikke alle dyrene til omplassering pga dårlig behandling, da. Skulle gjerne åpnet døra for dem alle, men da hadde jeg vel aldri kommet meg noe sted igjen, bare holdt på med hundene... Eneste positive med siden var at det ikke var noen Newfoundlander til omplassering. Da tror jeg jeg hadde slitt med å ikke sende inn mail. Lille Bastus-gutten! Etter snart 11 år gjør det fremdeles vondt i magen hver gang jeg tenker på Sebastian'en vår. Gode "broren" vår som alltid lå i veien, alltid kom løpende hvis han hørte kjøleskapsdøra bli åpnet, elsket lakrissnører og spaghetti, og daimkuler den gangen de var så runde at vi kunne trille dem bortover gulvet til han, som absolutt ville oppi sofaen/senga, men som fort fant ut at det var alt for varmt for en hund på nesten 80 kg med tett svart pels, som skakket på hodet den gangen bestemor sang med sin skingrende "gammel dame-stemme"... Vi hadde han i 10 1/2 år og nå er det altså passert 10 1/2 år siden vi måtte avlive han så livet etter Sebastian har vært like lenge som livet med han, men likevel hender det at jeg kjenner lukta av han, selv om jeg er på steder han aldri var, jeg kan høre lydene hans hjemme i huset selv om jeg på ingen måte tror han "går igjen", noen ganger glemmer jeg meg og tenker at han skal ligge innenfor gangdøra så vi må legge vekta på og dytte den åpen når vi kommer Ingen hund kan noen gang bli som han og siden jeg hadde kommet til å bli HELT husbundet med en ny hund så er det kanskje like greit å innse at ingen vil bli som Sebastian, så jeg kan like gjerne kose på de andre hundene i familien og være fornøyd med det. For meg vil aldri noen hund være som Sebastian!

A lonely and a lonesome traveler

I dag har vi fått gjort masse! Vi har gjort oss ferdig med å rydde klesskapet til Oda (ho har prøvd ALT vi har vært i tvil om var passe eller ikke) og har fått lagt bort 1/3 av klærne der, vi har rydda og vaska ellers i huset, vi har hatt besøk av Stig og Lisa og så bestemte damene seg for å gå en skitur mens gutta var hjemme og vaska gulv. Vi la ut og hadde planlagt å gå i en times tid, men det ble 2 1/2 før vi var hjemme. 2 1/2 time der vi gikk hele tiden og 6-åringen klaga ikke en eneste gang. Vi skravla, sang, tråkka løyper der snøen hadde ødelagt for oss, og hadde det VELDIG trivelig bare oss to! :) Det er ganske luksus å tråkke på seg skia rett utenfor inngangsdøra og gå rett ut i løypenettet som går rundt hele Ottestad! Eneste mor savner er bakker... Greit at det ikke er så mange oppoverbakker, men jammen savner jeg nedoverbakker!! En rekker ikke få fart i bakkene før de er over her og det er litt kjedelig. Ellers var det deilig å være ute, deilig å ha alenetid med Oda, deilig å kjenne sola i ansiktet - bare rett og slett en utrolig fin tur!!

Vi var ganske alene i skiløypene i dag da. Det pleier være så mange ute rundt her, men vi møtte bare mennesker seks ganger og to av gangene var det samme mannen. Han gikk motsatt vei av oss, så vi traff han rett etter vi starta på, og så traff vi han igjen midtveis. "Hei igjen" sa vi begge og gikk videre. Men vi var ikke ensomme likevel, for vi hadde så fint selskap i hverandre.

I morra er det litt ordnedag. Inn til byen for å ordne diverse og så skal vi spise middag hos svigermor. Deilig med vinterferie! Vi skal kose oss SÅNN!!! :D

God ferie til alle som skal ha ferie og god uke til de som ikke har vinterferie...

This is what it's come to...

NOE bra er det med korslaget - Thom Hell! Hvorfor har jeg aldri hørt på han før? For en fantastisk fyr, fantastisk stemme og "Over you" - nyyyyydelig! Og det er vel en sang de aller, aller fleste kan kjenne seg igjen i også?! Sitter og hører en versjon fra God morgen, Norge nå og har helt frysninger! Så selv om jeg synes resten av korslaget var ganske dårlig i år, så er jeg glad for at jeg "fant" Thom Hell! Always a silver lining... ;)

I den nye kjolen...

"Å jasså, vil dere miste friminuttet deres?" Hehe! Oda leker skole her. Har bokstavopplegg med bokstaven H, skriver på hvordan bokstaven skal skrives 1 ->, 2 ->, 3 -> og under tegner ho læreren og læreren sier altså "Å jasså, vil dere miste friminuttet deres?"! :p Spurte om det var sånn på skolen hos dem, og det var det. Hvis noen bråka, så fikk de ikke friminutt. Oda ser spørrende på meg, som om ho lurer på "Hva synes mamma om det tro?" og jeg sier at det synes jeg var fint og så snakker vi om mormor som sier "Hvis du ødelegger timen for meg, så ødelegger jeg friminuttet for deg" og så smilte Oda lurt. Det hadde ho sansen for. "Har du noen gang vært inne i friminuttet da?" spør jeg. "NEI ALDRI!!" får jeg til svar! Hehe...

Nå går tegneleken videre. Oda har tegna en elev som sitter og rekker opp hånda mens han roper "Jeg er ferdig, jeg er ferdig! Hvorfor tar du han først? Jeg er ferdig! Halloooo! Jeg er ferdig!!!" og læreren går og hjelper den eleven som er rolig først... Hehe! Det er snedig hvordan dagen skal bearbeides og opplevelser skal ut!

Oda har vært i 7-årsdag til klassevenninne i dag. Alltid stor stas å besøke de i klassen og å få pynte seg til bursdag, SÆRLIG når en har fått ny kjole av mormor, er ekstra stas! Blid og fornøyd jente som kom hjem! :) Lillebror var ikke fornøyd med at storesøster bare var hjemme en time i dag før ho reiste ut igjen. Han gråt en såååår gråt da store'n gikk igjen. Klamra seg om halsen på mamma'n, rista på hodet og var veldig lei seg! Stakkars liten... Er ikke så greit å skjønne hvorfor storesøster bare var innom en liten tur! Storesøster har vært helten fra første dag og lillebror blir om mulig mer og mer stas for hver dag for store'n også. Verdens beste søskenvenner! Det er sikkert! :)

Nå er snaaart begge ungene i seng, Kent er på fotballtrening og jeg skal skrive på en oppgave som skal leveres neste uke sånn at jeg slipper sitte med det når de andre får vinterferie i morgen.

Football's coming home...

Det er så kjedelig med fotball på tv!!! Ja da, jeg har mye anna å gjøre, men bare det at tv'n står på med fotball... Det er kjedelig, det! Og det er egentlig alt jeg har å si om den saken!

Du er du og du duger

Ja, det er mange barnehager og skoler som synger en sang med den teksten... Du skal liksom duge akkurat sånn som du er og læreren/barnehagetanta (ja, jeg vet dere protesterer mot å kalles det, men er det ikke koselig å få være tante da? Det er det i min verden!) står fremst, synger høyest og prøver å få innprentet hos alle barna at de duger akkurat sånn som de er... Men så viser det seg at det er ikke bestandig en gang de voksne synes at barna duger akkurat sånn som de er. Storekusine linket til denne bloggen på FB nå, og jeg fikk helt tårer i øynene da jeg las den... Vi vet jo at som mennesker så liker vi ikke alle like godt, og når en jobber med barn så vil det alltid være noen barn som treffer hjertet ens litt mer enn de andre - sånn er det bare, men at noen barn ikke skal få en liten plass i hjertet til noen av de voksne? At de voksne, når de blir bedt om å plassere hjerter på barnas navn ettersom de liker dem, ender opp med to barn som ikke har et lite hjerte en gang, ikke fra noen av dem?!

Hva hadde du gjort hvis du oppfattet det som om ditt barn var et sånt barn? Et barn der ingen av de voksne i barnehagen/skolen gir et lite hjerte en gang... Oda fikk alltid høre i barnehagen "Du er prinsessa til *** du. *** er så glad i deg!" (*** er ene ansatte altså) og det er på en side godt å høre for en mamma, at barnet ens har noen som er glad i det, men på den andre siden så var det vondt å se de andre jentene stå rundt mens Oda fikk høre at HO var prinsessa, *** var glad i HENNE...

Som sagt - at de som jobber med barn får en ekstra hjerteplass til enkelte barn er helt naturlig, men at noen barn ikke får noen plass i det hele tatt er ikke greit, og det er ikke greit at barna plukker opp dette heller! Alle barn skal føle at de er like mye verdt når de er i barnehagen eller på skolen uavhengig av hva de gjør, hva de kan, hva de sier osv.

En tanke... Hvis arbeidsplassen din hadde gjort noe lignende - alle de ansatte hadde satt hjerter bak navnene til de andre som jobber der, stort hjerte for de en er ekstra glad i, lite hjerte for de en er "normalt" glad i og ingen hjerte hos de en ikke liker spesielt... Hvordan hadde du følt det hvis du ikke fikk noen hjerter? Nå visste selvsagt ikke barna om at de ansatte i barnehagen satte hjerter på navnene deres for å se på dette, men det kan jo likevel hende de plukket det opp... Hvordan hadde du hatt det hvis du følte at du var en kollega uten hjerter? Vond tanke, ja? Og ekstra vondt når en vet at dette forekommer i barnehager - barnehager der barna våre tilbringer store deler av hverdagen sin...

Eneste jeg kan si - jeg håper at jeg, i møte med barn, aldri finner at det er et barn jeg ikke liker, et barn jeg ikke ville gitt et lite hjerte en gang! Da må jeg virkelig jobbe med meg selv, for hvis det skjer så er det den voksne som må jobbe med seg selv og sine holdninger. Det er ikke barnet det er noe galt med!

Let's talk about...

Jeg har vært "Buzzador" i flere år. Der får en innimellom tilbud om å prøve ulike produkter mot for at en reklamerer videre om både det å være buzzador og det produktet en prøver. En gang fikk jeg f.eks. en diger eske med drops som skulle deles ut til venner og kjente så de fikk prøve og fortelle hva de syntes og jeg kunne fortelle om buzzing og kunne gi tilbakemeldinger til buzzador om hva andre syntes om dropsene i tillegg til at jeg også selvsagt fikk prøve de selv. Det koster deg ingenting og når du får tilbud om å delta i en kampanje så kan du selvsagt velge om du vil være med eller ikke.

Nå søker Buzzador spesielt småbarnsfamilier og gravide, så hvis du er interessert i å buzze du også, så gå inn her og registrer deg! Du kan selvsagt gjøre det selv om du ikke er småbarnsforelder eller gravid også - alle kan være med! :) Drypper litt på meg også hvis dere bruker den linken, og dere kan verve nye buzzere og tjene egne poeng på det.

Let your heart decide...

Det er ikke så lett å være 6 år og skulle velge mellom alle lekene sine for å finne den ENE som skal være med på ha-med-dag på skolen! Alt ble vurdert og det sto til slutt mellom to - "Fanten" og kaleidoskopet. Ho klarte ikke bestemme seg, så til slutt sa jeg "Velg den du føler du kan si mest om til klassen din!" og det førte til at Oda satte seg på puffen, mamma måtte spille hele klassen (med lærere og studenter) og Oda fortalte om "Fanten" - elefanten hennes som ho fikk da ho var 5 minutter gammel av tante som hadde ventet på gangen på at gullklumpen skulle bli født. Det var den første leken ho grep tak i selv og nå siste månedene har den vært lillebror sin favoritt. Han fikk låne den i noen måneder før storesøster absolutt måtte ha den tilbake og bytta den ut med Tigergutt. Uansett - nå ligger "Fanten" i sekken til Oda og venter på å bli presentert for klassen i morra.

Neste uke skal de ha bamsefest på SFO, og da var det nok Stevie som skulle få være med. Han er jo også HELT spesiell siden det var bamsen Oda fikk av lillesøster første gang de møttes. Selv om han er 4 år yngre enn de fleste bamsene til Oda, så er han mest slitt av dem alle (bortsett fra Apegutt som er 35 år og har vært både tante, mamma og Oda sin, og nå også Andreas). Han har vært kosa med mest av alle, er den som ligger ved siden av i senga og er med ned til frokost, har vært med på fly, tog, buss, i bil, på båt osv, og har en hel masse historier med seg! Det blir spennende å høre Oda øve seg til å fortelle om han! ;)

I would walk 500 miles...

Vi er nå på sesong 5 av How I met your mother. Han har fremdeles ikke møtt "their mother", vi vet litt, men ikke mye og vi ser spent videre. Hva skal vi gjøre når sesong 5 er over? Må vi snakke sammen?! HJELP! Hehe... :p Morsomste så langt var da Barney satt på slutten av en episode og skrev dagbok på en gammeldags data med musikken til Dr. Doogie. Jeg lo skikkelig godt, mens Kent ikke skjønte noen ting. Han har ikke sett Dr. Doogie! :o Kanskje to grunner?! Nummer en - han er litt ung, nummer to - han har vokst opp med flere kanaler... :p Vi hadde nrk til tv2 kom og så var det bare to kanaler i huset fram til mamma og pappa for litt over 2 år siden kjøpte ny tv med Riks-tv. Kent har vokst opp med flere kanaler og har hatt tilgang på litt flere serier enn oss! :p Husker da jeg flytta til Trondheim og plutselig hadde FIRE kanaler. Det var stort! Hehe... Nå har vi vel 25 og bruker bare noen veldig få av dem. :p Selv med så mange kanaler sitter vi lørdag kveld og sier "Det er INGENTING å se på!"

Kosa oss masse med Vanessa-besøk i helga. Oda og Andreas kjempa om oppmerksomheten til store-kusinen og Oda var spesielt fornøyd med at Vanessa sov i øvrekøya hennes om natta. 6-åringen sovnet med et STORT smil om munnen og kunne nok knapt hatt en bedre helg :)

Nå er det snart klart for ny mastersamling. Vel klart? Ja, ja... Har et par dager til på meg... Bare få sove godt et par netter nå, og lest litt, så skal det gå nå også.

Boys will be boys...

Det er rart hvor tidlig gutter får mannesjuka... Andreas har vært litt snørrete i dag, men sånn han har klaga skulle en tro at han hadde feber i 40, ørebetennelser, øyeverk, farang, hodepine (det er det jo vanskelig å vite om han har riktig nok...), hoste, vondt i hele kroppen osv... Han har klaga og styra hele dagen og hengt på meg. Jeg har lagt han på gulvet for å prøve å gjøre noe, da krabber han bort, klatrer opp så han står og holder rundt beina mine og der har han stått og hylt til jeg har tatt han opp... Knytta han på meg og bar han i sjal en stund og først var det veldig stas, men så ble det for varmt. La han ned på gulvet så han kunne styre litt selv, men da kom han og ville klatre opp i sjalet igjen! Go figure! Og når pappa og storesøster kommer hjem, da er han HELT annerledes. Klaga litt i starten, men så ble han blid og fornøyd. Tuuusen takk! Hehe... Det er nok mamma'n som skal lide når gutten er syk. Rart at det er mamma'n i huset som lider mest uansett hvem som er syke!?

Jeg har endelig fått meg ny datamaskin. Den forrige var det tull med fra første dag, så vi bestemte oss til slutt for at det var på tide med en ny maskin siden det blir en del oppgaveskriving framover. I dag kom den og etter litt kluss med å få den i gang, så sitter jeg nå og koser meg med den. Den er fiiiin! Og nettet går kjappere. Ikke KJAPT, men kjappere... Tør ikke tro at det varer, men vi kan da håpe? Tar litt tid å bli vant med tastatur, knapper og alt, men så godt det er å ha en maskin med alle tastene og som faktisk starter til forandring fra data'n til Kent (mangler f og u) og min (som det alltid var tull med som sagt...).

Oda har forresten mista tann nr 6 i dag. Nå nettopp. Den har dingla ei stund nå, så det var på tide! :) Første par tennene ho mista, var fulgt av mange tårer, hyling og det var ikke noe gøy i det hele tatt. Nå satt ho ved siden av Kent i sofaen og plutselig sier ho "En tann, to tenner, tre tenner, fire tenner, fem tenner, seks tenner mista!" og der satt ho med tanna i hånda og smilte lurt! :p

Nå skal jeg være med på avslutningen på nettseminar, Kent skal på fotball og ungene skal i seng. Helg i morra og vi gleder oss aller mest til Vanessa-besøk på lørdag! Da skal vi øve "piano" (som enn så lenge er keyboardet til Oda :p), se chick flick og kose oss! Oda gleder seg til "kusine"-besøk og lurer veldig på om ho vil ligge i øvrekøya på senga hennes. Det hadde nok vært koselig for den minste i alle fall! ;)

Ha en fin kveld!

En og to og tre og fire, fem og seks...

Nå skal jeg sjekke hvilken nettside dere EGENTLIG synes er den beste:

1. Dagbladet
2. Facebook
3. Google
4. Matprat
5. Nettbanken din
6. H&M
7. Starting up a brand new day-bloggen min
8. cdon.com
9. Sportssidene til VG
10. New York Times

* Tenk på et tall mellom 1 og 10 (uavhengig av tallene over altså)
* Gang dette tallet med 9
* Finn tverrsummen (altså legg sammen sifrene i svaret ditt - eks. 63, 6+3)
* Del på 3
* Legg til tallet som er 1 større enn det du nå tenker på

Det er bloggen min du liker best ja? SÅ HYGGELIG!!! <3 <3 <3
;)