Friday'd give me time...

Fredag er favorittdagen i uka! Litt kjedelig at Kent har vært syk to dager, men det er alltid så koselig å hente Oda fredag, komme tidlig hjem og ha masse tid til helgekos!

I dag har vi laget oss grønnsakssuppe (det er visstnok på topp 4 av det jeg lager av middager, sier Kent) med tilhørende "gjett hva denne biten er"-konkurranse der vi mater hverandre med biter og skal gjette hva det er bare av å smake. Masse gjetting, masse bomming, men men... :p Etter middag har vi spilt Imago (et brettspill vi fikk av tante P forrige helg) og så spilte Oda og jeg A til Å-spillet. Vi har også fått gjort en del vasking, rydding og klesvask, så dette har vært en god start på helga! :)

Hadde en koselig start på dagen også. Kent, Andreas og jeg var tidlig oppe og så gikk jeg opp for å vekke Oda i 7-tida og så lå vi under dyna hennes litt og snakka om temaet de skulle ha på Zippi i dag (opplegg for sosial læring på skolen) - å være glad, å være trist. Vi snakka om hvordan en kunne se at noen var trist og hva en kunne gjøre da. "Jeg kan jo gi en klem, eller spørre om de vil snakke om noe? Eller jeg kan spørre om jeg skal hente en voksen. Og hvis noen har skada seg, så må jeg ringe 113, men da trenger jeg en telefon og jeg vet ikke hvordan jeg skal skaffe meg en sånn telefon som jeg kan ringe 113 fra så det må du hjelpe meg med når jeg blir litt større, mamma!" Luringen!!

Nå venter vi på at "For beat, for beat" (som Oda kalte det) skal starte - da blir det sofakos på de tre største. Minstemann skal vi snart få i seng.

Ha en flott fredag og en god helg! :)

Norwegian wood...

6.15 om morgenen... Vel, la oss si - jeg er ikke HELT våken og klar for dagen og særlig ikke etter at lille-plutt har holdt mamma'n sin våken masse i natt, og når vi i tillegg kommer ned og ser at det er 0 grader ute... Da frister det ikke spesielt mye å trille tur for å følge storesøster i huset til skolen! "Skal vi gå gjennom skogen i dag, Oda?" spør jeg og Oda blir kjempe-glad!! Da husker også mamma'n hvor koselig det er å gå på en magisk skolevei med en skolejente som er like spent hver morra og gleder seg til å treffe alle skolevennene sine igjen! Vi tusler avgårde, Andreas i vogna, Oda og mamma'n går. I skogen "møter vi" Knerten, vi ser en ulv (som viser seg å være en løs hund som kommer løpende for å nå igjen mamma'n sin), vi snakker om koselige ting og synger et par sanger og plutselig er vi framme på skolen og skoleveien er over for den gang... Først da kjenner mamma'n at ørene er kalde også - har jo vært ALT for opptatt til å kjenne etter det! Alle barn burde hatt en sånn magisk skolevei som Oda har! Den er kanskje i lengste laget, men jammen kan en finne på masse spennende der også!