torsdag 10. mars 2011

Families cheating at board games...

Altså, de fleste unger jukser vel i spill for å vinne, men i kveld har Oda virkelig vært rå på juksing, men på en litt annen måte! Kent er på lesevake på skolen i natt, så etter Andreas var i seng skulle vi kose oss med spill før Oda skulle legge seg også og ho fant fram stigespill. Jeg måtte løpe litt opp og ned siden Andreas brukte tid på å roe seg og hver gang jeg kom tilbake hadde Oda hoppa 10-20 plasser BAKOVER eller tilfeldigvis kasta terningen så mye at ho havna på rødt akkurat i det jeg kom ned igjen... Ho holdt nemlig på å vinne etter bare fire kast ettersom ho traff alle de lange oppoverstigene og da hadde jo spillet vært over ALT for fort, så da motsattjuksa ho! Haha! Jeg sa ingenting om det og endte opp med å vinne selv om jeg har MAX uflaks på stigespill og havner på alt av røde stiger. Til slutt kom jeg forbi henne og da smilte ho lurt... Raringen!!!

Nå ligger ho midt i "storbåten" på overnattingsbesøk. Koselig å ha Oda på overnatting når Kent er borte og ho er strålende fornøyd med å ligge der innimellom. Tror mamma'n skal legge seg tidlig i kveld. Blir tidlig start for å få henne på skolen i morra også og lillebror bestemte at han og mamma skulle starte dagen 4 i dag, så er ganske sliten! Andreas og jeg har vært i byen en liten tur i dag. Kafé med Emilian og Monica og så har jeg fått kjøpt to vårluer til Andreas. Det er på tide for stakkars gutten har gått med dobbel ull-lue på dager med plussgrader. Han som blir så fort varm har vært gjennombløt av svette! Hehe! Men nå har han fått to fine luer (som passet perfekt!!), så da ble det "årnings"! :)

I dag er det "bursdag" i huset også! Andreas er 11 måneder og Oda 6 år og 8 måneder. Om en måned feirer vi 1 årsdag! Lille babyen til mamma'n sin! Tenk at han snart er 1 år! Mamma blir litt vemodig, men likevel er det herlig at han vokser og lærer stadig nye ting. På mange måter gleder jeg meg veldig til han blir enda større, kan snakke, komme seg mer rundt, være mer selvstendig og sånn, men så er det koselig at han er liten også... Litt delt ja! Håper han er mammadalt i lange tider enda da! Oda er jo det enda, så kan håpe at jeg har mammadalt i minst 6 år til og gjerne enda lenger! :p Kan godt være pappadalt også, men det finnes ikke noe bedre for mammahjertet enn gullunger som kryper oppi fanget og vil kose på mamma'n sin!

søndag 6. mars 2011

You and I...

Oda starta dagen i dag med å spørre "Hva er egentlig fastelavn?" og selv om jeg nok kunne prøvd meg på en forklaring endte vi med å spørre mormor som kunne gi en HELT rett forklaring, ikke litt gjetting... Hehe! Så lagde vi fastelavnsboller, Oda og jeg. Noen ganger skulle jeg ønske jeg var 6 år og kunne lage kunst ut av noe som egentlig er en rund bolle. Oda triller, jeg triller... Mine blir runde og alle ser rimelig like ut, men Oda sine blir kunstverk (har det noe med at ho ikke klemmer hardt nok å gjøre?! :p)! Alle har ulik fasong, noen nesten runde, andre blir som pølser, noen har en snurr, andre kan se ut som en bokstav! Kunstbakst! :p

Oda har vært syk siden onsdag og har hatt sine første hjemmedager fra skolen. Hentet henne tidlig på sfo onsdag og da var ho ikke i slag og utover kvelden steg feberen RASKT og vi hadde litt av en natt der både Oda og Andreas lå i hver sin seng og ropte på mamma'n som løp mellom og prøvde å være supermamma for begge to. Andreas har heller ikke vært i form. Torsdag, etter en times søvn med Andreas oppå meg, våkner jeg av at Kent stønner "Jeg er ikke i form jeg heller!" så da var tre av fire nede for telling! Det har blitt en rolig langhelg på oss, med andre ord, men nå nærmer de tre seg toppform igjen og mor er fremdeles frisk. Vi har kosa oss tross sykdom da, men skulle gjerne kunne brukt helga ute i det nydelige været i stedet for inne med filmer, VM-sendinger osv... Likevel - det viktigste er jo at vi koser oss sammen og det gjør vi uansett!! :)


Det har blitt et par uker med bloggpause på meg. Først var det vinterferie, med tur til Gudbrandsdalen og sånn, og så sendte jeg tilbake nydata'n for å forhåpentligvis få ENDA en ny. Den har ikke funket skikkelig i det hele tatt, så det burde vi få. Alt første gangen vi skrudde den på, gikk den rett i blåskjerm (uten at vi hadde kommet inn på data'n enda altså), så etter mye fram og tilbake, telefonsamtaler og mailer fikk vi endelig godkjent å sende den tilbake for at de skulle vurdere om vi skulle få ny. Nå sitter jeg på gamledata'n til Kent og den og nettet samarbeider virkelig ikke godt, begge deler er treigt, men sammen blir det krise, og da gidder jeg ikke være mye på nett heller. En blir ganske irritert når en må logge av og på 20 ganger for å komme inn på ÉN nettside, så da blir det minimalt fram til data'n er på plass igjen. Forhåpentligvis er det SNAAAART!

Nå sover gullungene godt og Kent og jeg har landa i hver vår ende av sofaen. I morra er det slutt på sykedager og tilbake til hverdagen. Ha en fin uke, alle sammen!

mandag 21. februar 2011

For et hundeliv!

Jeg burde vel kjenne meg selv godt nok til at jeg skulle stoppa meg selv fra å gå inn på et nettsted for omplassering av dyr? Det førte til LITERSVIS med tårer. Stakkars små! En hund hadde kommet dit med lapp rundt halsen der det sto "Jeg er dum - skyt meg" - stakkars liten! Mennesker som behandler dyrene sine dårlig skulle fått samme behandlingen selv!!! Heldigvis er ikke alle dyrene til omplassering pga dårlig behandling, da. Skulle gjerne åpnet døra for dem alle, men da hadde jeg vel aldri kommet meg noe sted igjen, bare holdt på med hundene... Eneste positive med siden var at det ikke var noen Newfoundlander til omplassering. Da tror jeg jeg hadde slitt med å ikke sende inn mail. Lille Bastus-gutten! Etter snart 11 år gjør det fremdeles vondt i magen hver gang jeg tenker på Sebastian'en vår. Gode "broren" vår som alltid lå i veien, alltid kom løpende hvis han hørte kjøleskapsdøra bli åpnet, elsket lakrissnører og spaghetti, og daimkuler den gangen de var så runde at vi kunne trille dem bortover gulvet til han, som absolutt ville oppi sofaen/senga, men som fort fant ut at det var alt for varmt for en hund på nesten 80 kg med tett svart pels, som skakket på hodet den gangen bestemor sang med sin skingrende "gammel dame-stemme"... Vi hadde han i 10 1/2 år og nå er det altså passert 10 1/2 år siden vi måtte avlive han så livet etter Sebastian har vært like lenge som livet med han, men likevel hender det at jeg kjenner lukta av han, selv om jeg er på steder han aldri var, jeg kan høre lydene hans hjemme i huset selv om jeg på ingen måte tror han "går igjen", noen ganger glemmer jeg meg og tenker at han skal ligge innenfor gangdøra så vi må legge vekta på og dytte den åpen når vi kommer Ingen hund kan noen gang bli som han og siden jeg hadde kommet til å bli HELT husbundet med en ny hund så er det kanskje like greit å innse at ingen vil bli som Sebastian, så jeg kan like gjerne kose på de andre hundene i familien og være fornøyd med det. For meg vil aldri noen hund være som Sebastian!

søndag 20. februar 2011

A lonely and a lonesome traveler

I dag har vi fått gjort masse! Vi har gjort oss ferdig med å rydde klesskapet til Oda (ho har prøvd ALT vi har vært i tvil om var passe eller ikke) og har fått lagt bort 1/3 av klærne der, vi har rydda og vaska ellers i huset, vi har hatt besøk av Stig og Lisa og så bestemte damene seg for å gå en skitur mens gutta var hjemme og vaska gulv. Vi la ut og hadde planlagt å gå i en times tid, men det ble 2 1/2 før vi var hjemme. 2 1/2 time der vi gikk hele tiden og 6-åringen klaga ikke en eneste gang. Vi skravla, sang, tråkka løyper der snøen hadde ødelagt for oss, og hadde det VELDIG trivelig bare oss to! :) Det er ganske luksus å tråkke på seg skia rett utenfor inngangsdøra og gå rett ut i løypenettet som går rundt hele Ottestad! Eneste mor savner er bakker... Greit at det ikke er så mange oppoverbakker, men jammen savner jeg nedoverbakker!! En rekker ikke få fart i bakkene før de er over her og det er litt kjedelig. Ellers var det deilig å være ute, deilig å ha alenetid med Oda, deilig å kjenne sola i ansiktet - bare rett og slett en utrolig fin tur!!

Vi var ganske alene i skiløypene i dag da. Det pleier være så mange ute rundt her, men vi møtte bare mennesker seks ganger og to av gangene var det samme mannen. Han gikk motsatt vei av oss, så vi traff han rett etter vi starta på, og så traff vi han igjen midtveis. "Hei igjen" sa vi begge og gikk videre. Men vi var ikke ensomme likevel, for vi hadde så fint selskap i hverandre.

I morra er det litt ordnedag. Inn til byen for å ordne diverse og så skal vi spise middag hos svigermor. Deilig med vinterferie! Vi skal kose oss SÅNN!!! :D

God ferie til alle som skal ha ferie og god uke til de som ikke har vinterferie...

fredag 18. februar 2011

This is what it's come to...

NOE bra er det med korslaget - Thom Hell! Hvorfor har jeg aldri hørt på han før? For en fantastisk fyr, fantastisk stemme og "Over you" - nyyyyydelig! Og det er vel en sang de aller, aller fleste kan kjenne seg igjen i også?! Sitter og hører en versjon fra God morgen, Norge nå og har helt frysninger! Så selv om jeg synes resten av korslaget var ganske dårlig i år, så er jeg glad for at jeg "fant" Thom Hell! Always a silver lining... ;)

torsdag 17. februar 2011

I den nye kjolen...

"Å jasså, vil dere miste friminuttet deres?" Hehe! Oda leker skole her. Har bokstavopplegg med bokstaven H, skriver på hvordan bokstaven skal skrives 1 ->, 2 ->, 3 -> og under tegner ho læreren og læreren sier altså "Å jasså, vil dere miste friminuttet deres?"! :p Spurte om det var sånn på skolen hos dem, og det var det. Hvis noen bråka, så fikk de ikke friminutt. Oda ser spørrende på meg, som om ho lurer på "Hva synes mamma om det tro?" og jeg sier at det synes jeg var fint og så snakker vi om mormor som sier "Hvis du ødelegger timen for meg, så ødelegger jeg friminuttet for deg" og så smilte Oda lurt. Det hadde ho sansen for. "Har du noen gang vært inne i friminuttet da?" spør jeg. "NEI ALDRI!!" får jeg til svar! Hehe...

Nå går tegneleken videre. Oda har tegna en elev som sitter og rekker opp hånda mens han roper "Jeg er ferdig, jeg er ferdig! Hvorfor tar du han først? Jeg er ferdig! Halloooo! Jeg er ferdig!!!" og læreren går og hjelper den eleven som er rolig først... Hehe! Det er snedig hvordan dagen skal bearbeides og opplevelser skal ut!

Oda har vært i 7-årsdag til klassevenninne i dag. Alltid stor stas å besøke de i klassen og å få pynte seg til bursdag, SÆRLIG når en har fått ny kjole av mormor, er ekstra stas! Blid og fornøyd jente som kom hjem! :) Lillebror var ikke fornøyd med at storesøster bare var hjemme en time i dag før ho reiste ut igjen. Han gråt en såååår gråt da store'n gikk igjen. Klamra seg om halsen på mamma'n, rista på hodet og var veldig lei seg! Stakkars liten... Er ikke så greit å skjønne hvorfor storesøster bare var innom en liten tur! Storesøster har vært helten fra første dag og lillebror blir om mulig mer og mer stas for hver dag for store'n også. Verdens beste søskenvenner! Det er sikkert! :)

Nå er snaaart begge ungene i seng, Kent er på fotballtrening og jeg skal skrive på en oppgave som skal leveres neste uke sånn at jeg slipper sitte med det når de andre får vinterferie i morgen.

onsdag 16. februar 2011

Football's coming home...

Det er så kjedelig med fotball på tv!!! Ja da, jeg har mye anna å gjøre, men bare det at tv'n står på med fotball... Det er kjedelig, det! Og det er egentlig alt jeg har å si om den saken!