Tale as old as time...

Ja, "gammel som tiden" er vel ikke den historien, men det er et gammelt eventyr - første gang trykt i 1740, men senere gjort i utallige ulike versjoner, både i bøker, som tv-serier og filmer, på mange språk. Kanskje mest kjent er Disney-filmen fra 1991 og akkurat nå kan du vinne denne versjonen av "Skjønnheten og udyret" på Aktiviteter for barn. Alt du trenger gjøre er å sende en mail om hva filmen heter på engelsk og så er du med i trekningen. En trenger jo ikke ha små barn for å kose seg med en sånn film, så det er vel verdt et forsøk! ;) Lykke til!

The most beautiful girl in the world...

Det er Oda det! I alle fall for mamma'n... Snille, gode jenta mi med verdens største hjerte med plass til alt og alle. Så stort og godt er hjertet hennes at da vi var på 6-årskontroll i sommer fant legen en bi-lyd som ho var usikker på og vi ble derfor henvist videre til ultralyd på sykehuset. Vi har ventet og ventet på time der og i morra er da dagen... Jeg gruer meg så masse. Jeg vet jo at det mest trolig ikke er noe alvorlig (da hadde vi vel fått time raskere) og at det ikke er uvanlig at barn har en sånn bi-lyd som viser seg å ikke være anna enn lyden av blodet som renner så fort hos barn, men likevel... Ho er jo den lille, gode skatten min og tanken på at det skal være en eneste liten mulighet for at det skal være noe med henne?! Den er helt fryktelig!! Jeg er så glad for at vi stort sett er friske og i god form alle sammen her og jeg sender daglig tanker til både kjente og ukjente som opplever alvorlig syke barn og også å miste sine kjæreste skatter. Jeg har jo ingenting å klage over når vi bare skal sjekke ut en sånn liten ting, men likevel - det blir nok ikke mye søvn på mor i natt... :s

Ellers - hatt en koselig søndag. Mormor sto opp med ungene så vi fikk sove lenge og det gjorde UTROLIG godt etter mastersamlingen! Ellers har vi rydda og ordna litt i garasjen og uteboden i dag og vi har kosa oss med lasagne til middag før mormor reiste nordover igjen. Nå er ungene i seng og Kent og jeg venter på maestro på nrk. Utrolig artig å se et program der "vanlige" folk skal prøve seg som dirigenter og utrolig morsomt med alle spørsmålene Kent har om hva de forskjellige instrumentene er, hvorfor de dirigerer sånn, hva det betyr osv osv... :p Så mye fotball som står på her hele tiden er det jammen digg at det er et program som er "mitt" også!! :)

Ha en fin søndagskveld, og kryss fingrene for Oda'n vår i morra!

Turn back time...

Jeg mener jo, som nevnt tidligere i bloggen, at en ikke bør se seg tilbake og tenke "Hva om" og at en heller da ikke skal ønske seg å skru tiden tilbake, men i natt er det jo den ene gangen i året der vi faktisk gjør det. Kent ble glad - "Da kan vi sove en time lenger da!!"... Ja, ja! Det sier vel bare litt om at Kent aldri har skrudd tilbake klokka med en baby i hus før! :p We'll see, we'll see!

Nå er mastersamlingen over for denne gang. Vært veldig lærerrikt og nyttig, men nå er jeg sliten også og gleder meg til en rolig søndag med familien! :) Ha en fortsatt fin helg!

The master blaster jammin'

Ja, ja... Kanskje ikke blaster jammin', men master i alle fall... Når en er vant til å ha kosedager med den lille mannen hver dag, så er det hardt å være på skolen klokka 8 om morgenen, men vi har hatt veldig givende forelesninger i dag og føler at mange ting har blitt klarere i løpet av dagen og det føles jo bra! :) Likevel - uansett hvor nyttig det føles å sitte på forelesning hele dagen, så var høydepunktet på dagen når mormor kom på besøk med gullklumpene så mamma fikk kose litt med de to i matpausa. I gang 8 i morra også, men etter to forelesninger da så er vi ferdige i denne omgang.

Veldig deilig å sjekke telefonen på tur ut fra forelesningen der det står at maten er i ovnen og klar til vi kommer hjem. Det gleder en "husmor" som er lei av matlaging og planlegging! Når vi i tillegg kom hjem til vaska gulv, bretta klær osv... Ja altså - DEILIG!!! Og mormor og ungene har kosa seg i dag. Først mormor og Andreas, så sammen med Oda etter ho var ferdig på skolen. Det er vel egentlig en win-win-win for oss alle hvis bare mamma klarer å se bortifra hvor mye ho savner gullklumpene... :p At det går an å bli så hønemor da dere?! Men når en har så gode, snille og blide unger som jeg har, så vil en helst ha all tiden en kan få sammen med de også da!

Nå er det "For beat for beat" og fredagskos i stua. Ha en fin fredagskveld! :)

Ready or not...

Da var det tid for ny mastersamling. Mormor er på tur sørover for å ha "senildag" med Andreas og jeg burde være motivert og klar for ny samling, men er vel langt ifra det. Jeg vet det bare er noen få timer og at hverken Andreas eller jeg har vondt av det, men det gjør likevel vondt å dra fra den lille klumpen min. Jeg er jo vant til å være med han HELE tiden, bortsett fra en time på tirsdager da jeg er i bassenget med Oda, så å være borte fra han 15-16 timer i løpet av tre dager - det gjør vondt i mammahjertet! Han koser seg jo VELDIG med mormor, så han lider ingen nød. Det er nok verst for mamma'n. Gleder meg til lørdag ettermiddag!! Trives jo godt med å være student igjen, men det er aller best å være med gullklumpene mine...

Nå skal jeg vaske og rydde litt og lage middag. Om to timer må vi være på tur inn til byen. Puster inn og tar sats. Om to døgn er det ferdig for denne gang! :p

Av og til er en millimeter nok...

...og det var vel bare det vi skulle få i denne omgang. Vi gikk ut døra 8.50 i dag og så at det var et tyyyyyynt snølag på bakken. Det var så tynt at vi var usikker på om det var snø eller rim, men etter litt vurdering, kjenning og lukting avgjorde Oda og jeg at det VAR snø - vår aller første snø i år og selv om det bare var en millimeter, og selv om regnet som møtte oss på skoleveien i dag fjernet det like fort som det kom, så var det nok til at vi følte oss tilfreds med å ha fått årets første snø. Jentene i huset gleder seg til mer, minstemann aner jo ikke hva snø er, og vil ikke ha store opplevelsen av det i år, og gubben hadde vel helst sett at vi hadde en snøfri vinter. Nå er det bare glatt og grått ute og ikke noe snø igjen, men jeg skal få med meg Oda på å rope i skogen i dag (en må jo være I naturen for å rope TIL naturen!): "Snø!! Vi så deg! Kom tilbake, vi venter!!"

I byen som jeg en gang kjente som min...

I dag trillet Andreas og jeg inn til byen og har stort sett levd kaféliv hele dagen. Det er lenge siden sist og det var veldig hyggelig! Først traff vi Nina, så Ida og så sendte vi en melding fra Andreas til farmor og spurte om ho ville ta en kaffe med oss og da traff vi Linda med lille Sofia-prinsessa også. Koselig dag! :)

I ettermiddag har Oda og jeg vært på svømming. Ho har blitt en skikkelig tøffing nå og svømte faktisk ryggsvømming hele kortsiden i dag! Ho trodde at jeg holdt henne i hestehalen (må ha en trygghet, må vite...), men det gjorde jeg ikke! Eneste jeg gjorde var at jeg satt en finger i ryggen hennes for hver tredje meter for å få ho til å løfte magen. Som bestefaren sin, har ho en tendens til å "knekke" i kroppen og da går ho jo rett ned, men ho har blitt veldig mye flinkere og skratta godt da jeg stoppa opp og lot henne svømme forbi meg. Jeg så ned på henne og spurte "Hvor skal du?" Da var ho stor i øya og så begynte ho å le for da skjønte ho at ho svømte helt selv! Flinke jenta!! :) Men neste runde spurte ho igjen "Mamma, du slipper vel ikke? Mamma, du holder vel? Hjelp mamma! Du holder meg vel godt?" Hehe... Er litt pysete, men SÅ mye tøffere enn for bare et par-tre uker siden! :) Vi koser oss så masse med svømmetreninga begge to. Det er jo så deilig å være i vann! Håper virkelig det blir så de får åpnet for vanlig bading på Stange igjen snart også. Fint å gå i Anker'n, men vi trives godt på Stange og det er ikke så stress der som i Anker'n (vi er da ikke oppe og i farta så tidlig i helgene at vi kunne slippe unna rushet...). Gleder oss også til å ta en tur i badeland på Sør-Fron sammen med mormor snart. Mormor må jo få se hvor flink Oda har blitt i vann!! Kanskje vi tar med oss Andreas også. Han skal i alle fall på vanntilvenningskurs tidligere enn Oda er! Ho er jo vant til å være i vann, men ho er vel ikke den tøffeste ungen, så ho bruker MYE tid på å bli trygg...

Nå er det kvelden på mor i huset. God natt! :)

Seven days was all she wrote...

...eller forhåpentligvis så blir det mer - det er jo alt 8 hvis en teller med i dag! 7 dager etter hverandre med blogginnlegg... Ikke dårlig!?

Mastersamling til helga (torsdag-lørdag), så denne uken bør vel brukes på å lese pensum for samlingen?! Bare litt over en måned til eksamener nå, så kan vel være greit å holde seg litt ajour kanskje... Tenk at om bare litt over 1 1/2 måned er første kvartdel av masteren allerede unnagjort (ja hvis eksamen går bra...)! Det går veldig fort!


I dag kom SingSang-kortene, forresten. Oda og Andreas har alt hatt en sangstund på sofaen - storkoste seg! Andreas og jeg får kikke mer på det i morra, så skal jeg skrive mer om det da! :) Så langt ser det veldig fint ut i alle fall. Gleder oss til å få sett mer på de!

Det bor en gammel baker på en bitteliten øy...

...eller i en skog. Søndag = kosedag! Eller - alle dager er vel kosedager med de to gullklumpene våre, men søndag er en dag der det ikke er noe stress og vi kan bare gjøre det vi har lyst til!

Jeg pleier alltid være i siste liten med det meste, men i år skal julen feires her og siden siste eksamen skal leveres 20.desember tenkte jeg at jeg måtte starte litt tidlig med baking i alle fall. Vasking må jo gjøres til slutt, gaver får jeg ikke gjort noe med på en søndag (og ikke har jeg peiling på hva vi skal kjøpe heller), så da ble det bakedag på Oda og meg i dag. Kent er på jobb en tur og Andreas "hjelper til" så godt han kan med bakingen - eller han holder i alle fall bakstekjerringene med selskap og lager koselige bakgrunnslyder! ;) Med god hjelp fra superhjelperen Oda, så er nå en iskake og 20 makronsnurrer i fryseren! Senere i dag skal vi bake scones og fryse ned også, men det tar vi etter middag. Godt å ha litt diverse å ta av i jula, så hvis vi klarer å la det være og kanskje også bake litt mer rundstykker, brød og diverse framover så har vi kommet langt med DET i alle fall! Pepperkakebakedag skal vi også ha, men det må vente til desember altså! Kan ikke bake pepperkaker før det, så da får eksamen være eksamen for en dag...

I dag har Oda bestemt middag - hjemmelaga kyllingburgere, så nå skal mor snart i gang med å ordne til det også. Tar bare en liten pust i bakken først før det er i gang på kjøkkenet igjen! Når vi er så godt i gang med baking burde vi vel ha laget egne burgerbrød også, men det får greie seg med kjøpebrød. Digg at det har kommet grove hamburgerbrød i butikken! Det, sammen med å lage burgere og dressing selv gjør jo at en burger ikke trenger å være fy-fy-mat heller! :)

I tillegg venter vi spent på bøssebærer. Kanskje de ikke går langt ut hit? Vi håper i alle fall! Oda har til og med laget "FN-flagg", som ho kaller det, der ho har tegna et barn som roper "Hurra!" og så har ho skrevet "Vi vil ha fred!" og tegna hjerter og stjerner. Flagget har ho vært ute og hengt opp ved inngangsdøra for å vise til "besøket", som ho sier, at vi vil gi penger! Søtingen!! Neste år skal vi jammen melde oss som bøssebærere vi også og ta med ungene på søndagstur. :)

Ha en strålende flott søndag videre! :)

When marimba rhythms start to play...

Det er vel ikke noe håp i å få Kent med på å danse på stuegulvet, men kanskje Oda og jeg tar oss en "svingom" i kveld? Lørdagkveld i stua = Skal vi danse og storunge som er oppe senere for å se på sammen med oss. I går hørte vi Sway på Beat for Beat og Oda var stor i øya! "Den har jeg jo hørt på Skal vi danse!"

Lørdag på Ottestad... Mor fikk sove lenge etter våkenatt med sønnen. Kent sto opp og jobba litt fra morgenen av med god "hjelp" fra de to små. Nå har han reist for å se Ham-Kam mens vi tre andre koser oss hjemme. Må til byen etterpå for å ordne litt ting, men ellers er det slappe-av-dag på oss. Vi tre største skal kose oss med hjemmelaga pizza i kveld, men før det er det masse å gjøre i huset - som alltid! Det er jammen stor forskjell på en leilighet på 70 kvm og et hus på 140! Ikke bare er det dobbelt så stor plass inne, men her har vi jo også en stor hage og garasje som vi skal holde litt orden på... Det tar ikke slutt på jobber å gjøre, men vi koser oss veldig i huset vårt også, så det er verdt det! :)

Første året i hus er jo spennende! En må oppleve alle årstidene før en virkelig vet hvordan det er her. Vi har opplevd litt vår (flytta inn i mai), en hel sommer og mye høst nå, men er spente på vinteren. Hvor kaldt blir det i kjelleren? Hvor mye ved kommer vi til å bruke? Hvor skal vi legge snøen når vi måker og hvor kommer vannet til å renne når snøen smelter igjen... Mange ting vi erfarer etterhvert! Oda og jeg gleder oss veldig til snø nå. Kent --- well, not so much! :p Andreas skal snart oppleve sin første vinter, selv om han ikke kommer til å huske stort av det og Oda gleder seg veldig til at lillebror skal oppleve sin første jul! Det blir nok større for henne enn for noen andre! :p

Nå er lillebror våken og sitter og koser med storesøster, men mamma'n får komme seg vekk fra data'n og finne på noe med de to nå. Ha en strålende lørdag alle sammen! :)

Friday'd give me time...

Fredag er favorittdagen i uka! Litt kjedelig at Kent har vært syk to dager, men det er alltid så koselig å hente Oda fredag, komme tidlig hjem og ha masse tid til helgekos!

I dag har vi laget oss grønnsakssuppe (det er visstnok på topp 4 av det jeg lager av middager, sier Kent) med tilhørende "gjett hva denne biten er"-konkurranse der vi mater hverandre med biter og skal gjette hva det er bare av å smake. Masse gjetting, masse bomming, men men... :p Etter middag har vi spilt Imago (et brettspill vi fikk av tante P forrige helg) og så spilte Oda og jeg A til Å-spillet. Vi har også fått gjort en del vasking, rydding og klesvask, så dette har vært en god start på helga! :)

Hadde en koselig start på dagen også. Kent, Andreas og jeg var tidlig oppe og så gikk jeg opp for å vekke Oda i 7-tida og så lå vi under dyna hennes litt og snakka om temaet de skulle ha på Zippi i dag (opplegg for sosial læring på skolen) - å være glad, å være trist. Vi snakka om hvordan en kunne se at noen var trist og hva en kunne gjøre da. "Jeg kan jo gi en klem, eller spørre om de vil snakke om noe? Eller jeg kan spørre om jeg skal hente en voksen. Og hvis noen har skada seg, så må jeg ringe 113, men da trenger jeg en telefon og jeg vet ikke hvordan jeg skal skaffe meg en sånn telefon som jeg kan ringe 113 fra så det må du hjelpe meg med når jeg blir litt større, mamma!" Luringen!!

Nå venter vi på at "For beat, for beat" (som Oda kalte det) skal starte - da blir det sofakos på de tre største. Minstemann skal vi snart få i seng.

Ha en flott fredag og en god helg! :)

A Nightingale sang in Berkeley Square

Ian, min fantastiske phonetics-lærer på høgskolen, som skiftet slips mange ganger hver forelesning, elsket å synge i kor og engasjerte selv den trøtteste høgskolestudenten klokka 8 om morgenen, kalte meg "Miss Nightingale" - både fordi jeg sang (som i A Nightingale sang in Berkeley Square...) og fordi jeg passet på at han husket alt han skulle gi beskjeder om osv (Miss Nightingale, altså etter Florence Nightingale...). I dag skulle jeg egentlig være mest den siste (sykepasseren), men endte vel opp med å være nesten like slapp selv! :p Kent kom hjem med en svak grønnfarge i går og etter jeg hadde vært på Peppes en tur sammen med noen av jentemammaene i klassen til Oda (veldig hyggelig damer og godt med kake og kaffe!), kom jeg hjem til en samboer som var forbi bleik... Så i dag har han vært hjemme fra jobb. I tillegg lå han nede på sofaen i natt og jeg kunne gå inn og hente Oda da jeg la meg i går. "Vil du komme og ligge i 'storbåten' med mamma og Andreas i natt?" spurte jeg og ho tok puta under armen, smilte lurt og gikk inn og tok plass i "båten". "Skal Kent sove nede i natt også, eller?" var første ho spurte om i dag... ;)

Men som sagt - vi endte vel opp med å være i dårlig form begge vi voksne i dag. Oda har vært på skolen og Andreas er i stor-form (heldigvis) og nå begynner formen å komme seg for "gamlingene" i huset også. Kent har vel en stor motivasjon i å bli frisk til å se Ham-Kam i helga (de kan visstnok rykke opp fra 2. divisjon...) og jeg bare orker ikke være syk! :p

Norwegian wood...

6.15 om morgenen... Vel, la oss si - jeg er ikke HELT våken og klar for dagen og særlig ikke etter at lille-plutt har holdt mamma'n sin våken masse i natt, og når vi i tillegg kommer ned og ser at det er 0 grader ute... Da frister det ikke spesielt mye å trille tur for å følge storesøster i huset til skolen! "Skal vi gå gjennom skogen i dag, Oda?" spør jeg og Oda blir kjempe-glad!! Da husker også mamma'n hvor koselig det er å gå på en magisk skolevei med en skolejente som er like spent hver morra og gleder seg til å treffe alle skolevennene sine igjen! Vi tusler avgårde, Andreas i vogna, Oda og mamma'n går. I skogen "møter vi" Knerten, vi ser en ulv (som viser seg å være en løs hund som kommer løpende for å nå igjen mamma'n sin), vi snakker om koselige ting og synger et par sanger og plutselig er vi framme på skolen og skoleveien er over for den gang... Først da kjenner mamma'n at ørene er kalde også - har jo vært ALT for opptatt til å kjenne etter det! Alle barn burde hatt en sånn magisk skolevei som Oda har! Den er kanskje i lengste laget, men jammen kan en finne på masse spennende der også!

I sing, you sing, we all sing a new song...

...og det skal Andreas og jeg gjøre snart også!

For et par år siden ble jeg intervjuet av Line Konstali til boken hennes "Ikke bare mamma". Jeg snakket om hvordan veien har vært som alenemor til Oda, hvordan vi etterhvert har samarbeidet med pappa'n, hvordan det har vært å være student med barn osv - kjempespennende!! Boka står i bokhylla vår, forresten. Artig å ha tatt del i noe sånn!

Her om dagen etterlyste Line mødre med barn mellom 0 og 2 år som vil prøve "Mine aller første sangkort" og så blogge om det, så jeg tenkte at det passet godt for oss! Andreas er så glad i sang og musikk, så nå gleder vi oss til sangkortene kommer! :) Da jeg satte meg for å skrive dette, synger jeg "I sing, you sing, we all sing a new song..." og så blir jeg stille fordi jeg skulle skrive litt. Da HYLER Andreas ut her og gir seg ikke før jeg synger videre... Kanskje farmor får rett?! "Blir operasanger det der!" sier hun. Lungekapasitet har han i alle fall! ;) Vi synger jo masse, Andreas og jeg (og Oda også), men da er det artig å kunne teste sangkortene og se hvordan de er når vi først har en liten sangstund! :)

Oh happy day...

I dag har jeg hatt en bra start på dagen. Det begynte jo egentlig med at jeg noen dager før oppstart på masteren i år hadde et lite frustrasjonsutbrudd på FB der jeg sukka over hvor håpløst det var å melde seg opp på noe sånn når en egentlig bare vil være hjemme og kose med babyen sin. Der fikk jeg svar fra Nina som lurte på hvilken master jeg skulle ta og jeg var SÅ glad for å finne ut at vi skulle ta samme masteren med samme fordypningen. Det er så mye lettere å motivere seg for studier når en kjenner noen som kan pushe en litt og akkurat det gjorde Nina i dag! Vi var oppe tidlig, som vanlig, og Kent og Oda reiste på jobb/skole. Etter de hadde reist fikk jeg tatt oppvasken og rydda litt og ordna meg selv, så fikk jeg lagt Andreas igjen så han sovna - alt før klokka var 9 om morgenen. 9 kom Nina og nå har vi diskutert og prøvd å få litt mening utav oppgaven vi skal levere om 3 uker. Jeg er jo skippertaksmenneske og gjør vanligvis sånne ting siste dagene, men nå fikk Nina pusha meg så jeg allerede har starta kverna litt og har en del tanker rundt oppgaven. GODT!! :) Tusen takk til Nina for det!

Nå sitter jeg og slapper av litt før jeg skal kle på meg og Andreas og trille tur for å hente Oda på sfo. Senere i dag skal mor og datter på svømming - deilig!! :) Alt i alt, ganske bra dag dette! :)

A brand new day...

...and a brand new blog!

Trenger en blogg handle om så mye spennende bestandig? Hva med alle de små ting som gjør dagene lysere? Jeg har prøvd å blogge før, men ender alltid opp med å tenke "Hva har jeg egentlig å skrive om?", men nå skal jeg skrive om de små ting, ikke de store. Små lyspunkt i dagen (og kanskje noen ikke fullt så lyse), fine sanger, sterke historier, dikt som rører osv...

Målet? Bli flinkere til å legge merke til de små tingene i hverdagen for det er jo alle de tusen småtingene som teller i lengden! De små sommerfuglslagene som til slutt blir til de store, avgjørende tingene. Kanskje jeg klarer noen små ord hver dag? Vi får se!

Og med det, noen kloke ord fra noen som kunne det med kloke ord -

The road not taken
Robert Frost

Two roads diverged in a yellow wood
And sorry I could not travel both
But be one traveler, long I stood
And looked down one as far as I could
To where it bent in the undergrowth;

Then took the other, as just as fair
And having perhaps the better claim,
because it was grassy and wanted wear;
Bhough as for that, the passing there
Had worn them really about the same,

And both that morning equally lay
In leaves no steps had trodden black
Oh, I kept the first for another day
Yet knowing how way leads on to way,
I doubted if I should ever go back.

I shall be telling this with a sigh
Somewhere ages and ages hence:
Two roads diverged in a wood, and I ---
I took the one less traveled by,
And that has made all the difference.



Et av de flotteste diktene jeg vet og med mange gode minner til året på engelsk årsstudium med mine kjære Ida'er, Julie, Even, "Kokolai" og alle de andre fantastiske menneskene som gjorde det året uforglemmelig! Akkurat dette diktet laget Stor-Ida en nydelig melodi til og vi sang den sammen både for klassen og for de ansatte på høyskolen senere. Kjempe-stolt over Ida for det ho presterte der - den sangen kommer jeg aldri til å glemme! The road not taken - Vi vet aldri hvilke små valg som vil gjøre den store forskjellen fram i tid, så se deg aldri tilbake og tenk "Hva om..." - det kan skje store ting pga sånne små valg.