mandag 21. februar 2011

For et hundeliv!

Jeg burde vel kjenne meg selv godt nok til at jeg skulle stoppa meg selv fra å gå inn på et nettsted for omplassering av dyr? Det førte til LITERSVIS med tårer. Stakkars små! En hund hadde kommet dit med lapp rundt halsen der det sto "Jeg er dum - skyt meg" - stakkars liten! Mennesker som behandler dyrene sine dårlig skulle fått samme behandlingen selv!!! Heldigvis er ikke alle dyrene til omplassering pga dårlig behandling, da. Skulle gjerne åpnet døra for dem alle, men da hadde jeg vel aldri kommet meg noe sted igjen, bare holdt på med hundene... Eneste positive med siden var at det ikke var noen Newfoundlander til omplassering. Da tror jeg jeg hadde slitt med å ikke sende inn mail. Lille Bastus-gutten! Etter snart 11 år gjør det fremdeles vondt i magen hver gang jeg tenker på Sebastian'en vår. Gode "broren" vår som alltid lå i veien, alltid kom løpende hvis han hørte kjøleskapsdøra bli åpnet, elsket lakrissnører og spaghetti, og daimkuler den gangen de var så runde at vi kunne trille dem bortover gulvet til han, som absolutt ville oppi sofaen/senga, men som fort fant ut at det var alt for varmt for en hund på nesten 80 kg med tett svart pels, som skakket på hodet den gangen bestemor sang med sin skingrende "gammel dame-stemme"... Vi hadde han i 10 1/2 år og nå er det altså passert 10 1/2 år siden vi måtte avlive han så livet etter Sebastian har vært like lenge som livet med han, men likevel hender det at jeg kjenner lukta av han, selv om jeg er på steder han aldri var, jeg kan høre lydene hans hjemme i huset selv om jeg på ingen måte tror han "går igjen", noen ganger glemmer jeg meg og tenker at han skal ligge innenfor gangdøra så vi må legge vekta på og dytte den åpen når vi kommer Ingen hund kan noen gang bli som han og siden jeg hadde kommet til å bli HELT husbundet med en ny hund så er det kanskje like greit å innse at ingen vil bli som Sebastian, så jeg kan like gjerne kose på de andre hundene i familien og være fornøyd med det. For meg vil aldri noen hund være som Sebastian!

2 kommentarer:

  1. Åååå.. Sebastian! Han var nesten større enn meg, men SÅ fin!

    SvarSlett
  2. Hehe,Marthe! Hvis Sebastian sto på bakbeina var han like stor som PAPPA!! :p Men ja - SÅ fin! :)

    SvarSlett