Ja, det er mange barnehager og skoler som synger en sang med den teksten... Du skal liksom duge akkurat sånn som du er og læreren/barnehagetanta (ja, jeg vet dere protesterer mot å kalles det, men er det ikke koselig å få være tante da? Det er det i min verden!) står fremst, synger høyest og prøver å få innprentet hos alle barna at de duger akkurat sånn som de er... Men så viser det seg at det er ikke bestandig en gang de voksne synes at barna duger akkurat sånn som de er. Storekusine linket til denne bloggen på FB nå, og jeg fikk helt tårer i øynene da jeg las den... Vi vet jo at som mennesker så liker vi ikke alle like godt, og når en jobber med barn så vil det alltid være noen barn som treffer hjertet ens litt mer enn de andre - sånn er det bare, men at noen barn ikke skal få en liten plass i hjertet til noen av de voksne? At de voksne, når de blir bedt om å plassere hjerter på barnas navn ettersom de liker dem, ender opp med to barn som ikke har et lite hjerte en gang, ikke fra noen av dem?!
Hva hadde du gjort hvis du oppfattet det som om ditt barn var et sånt barn? Et barn der ingen av de voksne i barnehagen/skolen gir et lite hjerte en gang... Oda fikk alltid høre i barnehagen "Du er prinsessa til *** du. *** er så glad i deg!" (*** er ene ansatte altså) og det er på en side godt å høre for en mamma, at barnet ens har noen som er glad i det, men på den andre siden så var det vondt å se de andre jentene stå rundt mens Oda fikk høre at HO var prinsessa, *** var glad i HENNE...
Som sagt - at de som jobber med barn får en ekstra hjerteplass til enkelte barn er helt naturlig, men at noen barn ikke får noen plass i det hele tatt er ikke greit, og det er ikke greit at barna plukker opp dette heller! Alle barn skal føle at de er like mye verdt når de er i barnehagen eller på skolen uavhengig av hva de gjør, hva de kan, hva de sier osv.
En tanke... Hvis arbeidsplassen din hadde gjort noe lignende - alle de ansatte hadde satt hjerter bak navnene til de andre som jobber der, stort hjerte for de en er ekstra glad i, lite hjerte for de en er "normalt" glad i og ingen hjerte hos de en ikke liker spesielt... Hvordan hadde du følt det hvis du ikke fikk noen hjerter? Nå visste selvsagt ikke barna om at de ansatte i barnehagen satte hjerter på navnene deres for å se på dette, men det kan jo likevel hende de plukket det opp... Hvordan hadde du hatt det hvis du følte at du var en kollega uten hjerter? Vond tanke, ja? Og ekstra vondt når en vet at dette forekommer i barnehager - barnehager der barna våre tilbringer store deler av hverdagen sin...
Eneste jeg kan si - jeg håper at jeg, i møte med barn, aldri finner at det er et barn jeg ikke liker, et barn jeg ikke ville gitt et lite hjerte en gang! Da må jeg virkelig jobbe med meg selv, for hvis det skjer så er det den voksne som må jobbe med seg selv og sine holdninger. Det er ikke barnet det er noe galt med!
Sånt er trist, det er jeg helt enig i. Det er jo nettopp for å oppdage og jobbe med det at man tar sånne undersøkelser. Bevisstgjøring. Jeg har vært med på en lignende undersøkelse for mange år siden, hvor det (heldigvis) viste seg at samtlige barn var dekket ift. å ha noen som likte dem godt/ekstra godt. De få som hadde fått en sort (negativ) prikk av noen, hadde røde (ekstra godt) og blå (godt/nøytralt) hos de andre voksne.
SvarSletthuff, så trist.Godt ungene ikke var med i dette.Men det måtte da skje noe i hjertet til de ansatte når de så to barn uten noen som likte dem.
SvarSlettDet er flott når det får sånne resultat, Maria! Da viser det at de ansatte ser barna og "dekker" godt selv før bevisstgjøringen... Men leser du i bloggen der og de andre bloggene som er linket videre til og sånn, så ser du at mange stiller spørsmålet "Hva er galt med de barna?" og da får jeg helt frysninger. Det er ikke BARNA det er noe galt med!
SvarSlettBente - ja, jeg håper de fikk utvidet hjertet sitt litt og fikk plass til de to siste barna etter dette! Noe så vondt som å ikke bli sett og ikke ha "verdi"!