Jeg kommer ikke fra den største familien. Vi er to søstre og vi har to søskenbarn på hver side... Mamma og pappa har to søsken hver, ingen av besteforeldrene våre lever lenger... Vi er ikke mange med andre ord. Derfor er det så ekstra, ekstra, ekstra koselig at vi kan møtes med de to Lillehammer-kusinene og ha hyggelig familietid sammen, at ungene koser seg sammen, selv om det er litt forskjell på dem i alder og at selv om vi møtes for sjelden, så føles det aldri som om det er lenge siden vi har snakka sammen likevel. Oda har jo ingen EKTE søskenbarn enda (selv om lillebror "drar med seg" en drøss ;) ), men de to snuppene på Lillehammer kommer nok alltid til å føles like mye som søskenbarn for henne (og Andreas) som mine søskenbarn har gjort for meg. Vi er jammen heldige! :)
Andreas har forresten fått sin første tann i dag og den neste står og SPRENGER. Andreas liker ikke! Lille-plutt fikk feber og siklet som bare det - ikke noe særlig med andre ord! Og han har vært skikkelig mammagutt, selv om han midt på natta sa "Pappa pappa pappa!" for aller første gang (og pappa sov!), så det har blitt mye bæring og mye surving når det IKKE var bæring. Likevel har han kosa hos både tante og "tantene" i dag da. Lille klumpen! Nå håper vi bare den andre tanna kommer gjennom sånn at han er i storform igjen til julefeiringen! :)
Big bang theory nå og så sooove! God natt! :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar