Som jeg har skrevet tidligere så liker jeg absolutt ikke tanken på å la barnet mitt gråte seg i søvn alene. Jeg tror ikke at en baby på 9-10 måneder er trygg hvis han gråter alene og selv om jeg helst skulle sett at han aldri gråt, så føles det litt bedre om han gråter når en av oss er der så jeg i alle fall vet at han er sikker på å ikke være alene!
Andreas og jeg har tatt en kamp nå siste nettene. Siste uka har han nemlig sovet to netter, hele natta, helt av seg selv, og da skjønte jo mamma'n at "HAN KAN!" og det må vi jo utnytte når det skjer! Natt til i går lå vi derfor våkne i flere timer, Andreas og jeg. Han i sin seng, jeg i min. Senga hans står inntil min side av senga, så jeg hadde armen min inn mellom sprinklene og strøyk og kosa på han, sang litt, snakka rolig og han gråt ikke så mye, mer at han klaga og prøvde å få mamma'n til å ta han opp for pupp... Men mamma'n lot seg ikke rikke og i natt så sov han hele natta. Var bare våken og surva litt, fikk smokk og sov videre helt til 6.45 i dag!!!! Nå kan det hende at vi går mot en ny kamp-natt til natta igjen, men en natt med relativt sammenhengende søvn gjør underverker med mamma'n og gjør at kamp-kreftene for neste natt er hakket mer skjerpet... Mamma er sta skjønner du, Andreas og selv om du kanskje tror du er like sta, så er du nok ikke det... ;) Merker godt på hele gutten at han har godt av mer sammenhengende søvn også, så dette gjør godt for oss alle.
Oda ga liksom aldri tegn til å være klar for å sove hele natta, og det endte i nesten 4 år der ho var våken MINST en gang hver natt... Andreas viser tegn til å kunne sove natta gjennom nå, og den sjansen griper mamma'n med nebb og klør! :p Med Oda gjorde det jo ikke så mye om jeg var trøtt og sliten på dagtid, jeg hadde bare henne å tenke på og det gikk fint, men nå skal jeg sitte med nettseminar, oppgaver, på forelesning innimellom, jeg skal være leksehjelp med Oda - jeg orker ikke gå gjennom dag etter dag etter bare 2-3 timer usammenhengende søvn! Det går bare ikke i lengden denne gangen!
Jeg passer hele tiden på at Andreas vet at jeg er der, og som sagt så gråter han ikke så mye, men klager mer, men jammen gjør det godt med litt mer kvalitetssøvn igjen! LENGE siden sist!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar