Før jeg begynte å studere tenkte jeg kanskje gjerne at jeg kunne masse om å undervise i musikk, jeg skulle bare få en grad i det. Jo, årsstudiet og påbygginga var nok tildels sånn, men i ensembleledelse så ble jeg virkelig satt på plass og fikk se hvor lite jeg egentlig kunne selv om jeg nå var i en fase der jeg lærte masse! Nå på master så blir vi stilt enda høyere krav til og når vi sitter og jobber med oppgaver og sånn nå så tenker jeg ofte "Jeg kan ingenting! Hva i all verden tror JEG at jeg kan bidra med som musikklærer? Jeg kan jo virkelig ingenting!"
Så satt jeg og las korrektur på oppgaven til Hilde i dag og ser at ho, som har jobba som lærer i flere år, får samme følelsen når ho nå er i en situasjon der ho skal lære mer og da kom jeg på denne sangen fra filmen Yentl som det nå er en evighet siden jeg har sett, men som jeg var (og sikkert er) veldig glad i! "The more I learn, the more I realize the less I know"... Altså - jo mer jeg lærer, jo mer innser jeg hvor lite jeg EGENTLIG kan. Det er skummelt, men på samme tid er det litt befriende, litt spennende og ganske fascinerende - det er en STOR verden av kunnskap der ute. Jeg er bare interessert i en bitteliten bit av denne kunnskapen, men selv DEN kunnskapen kommer jeg aldri til å lære alt av, bare en bitteliten bit og likevel er det masse! Og det vi lærer nå, på master, er jo kunnskap på et helt anna nivå enn det vi skal undervise i. Dette skal vi forstå, vi skal internalisere det og reflektere rundt det og vi skal dra det med oss inn i videre undervisning og det å innse at en alltid har mye, mye mer å lære er vel kanskje den viktigste kunnskapen av alt? I know it's a cliché, men man lærer så lenge man lever! Så sant som det er sagt!
Vi har besøk av Kathrine nå til i morgen og vi tuppene har skravla hele kvelden her. Veldig, veldig koselig! Nå har ho lagt seg, Kent sover på sofaen og jeg skal skrive litt før jeg tar kvelden.
God natt og sov godt alle sammen! I morra er nok en dag fyllt med læring - hvis vi bare er åpne for det! ;)
Åh, kan tenke meg at dere har kost dere i kveld:) hils søstern min og familien din! og btw, jeg sitter på lesesalen min og føler det akkurat slik som du sier... jeg kan INGENTING! (men kanskje litt likevel...?)
SvarSlettSøstern din var her i går vennen, men vi ser dem alle i morgen igjen da.
SvarSlettVi kan nok mer enn vi tror, Hildegunn, men det er da sunt å forstå at en aldri kan lære alt også?!
Haha:) jeg går virkelig i surr med datoer! og ja, vi kan nok masse, men tenk så mye det er å kunne! sukk. får inntrykkt av at noen mennesker faktisk kan klare å lære alt...
SvarSlett