For det første - søstra mi sitter enten og ler HØYT nå, ellers smiler ho fra øre til øre fordi blogginnlegget i dag har Dum Dum-overskrift... (Eventuelt sitter ho med store øyne og bare måper... Kanskje helst det! :p)
I går var mammahjertet stort og varmt og funderte over hva som foregikk i hodet på den lille-store skoleungen vår. Mammahjertet var ikke LIKE stort og varmt senere på kvelden, men kanskje enda mer fullt av forundring... I gårkveld kom virkelig sinten i Oda fram. Den er ikke sett ofte, men siste tiden virker det nesten som om ho prøver å teste ut hva som sårer mamma for ho sier ting jeg tror ho vet på forhånd at kommer til å gjøre mamma lei seg og så ser en i øya hennes i det ho sier det at ho angrer seg. I går slo Oda seg vrang da ho skulle på badet på kvelden (ho som vanligvis er så enkel å få på badet og i seng!) og ho kom opp mens jeg amma og skulle legge lillebror og sto og ropte til meg over hodet på Andreas som prøvde å roe seg ned... Til slutt ga jeg henne streng beskjed om å komme seg ut av rommet, gå på rommet sitt ELLER på badet fordi mamma skulle legge lillebror og da kommer det fra Oda "Men da bryr du deg mer om han enn om meg!" og så spruta tårene - ikke fordi ho trodde det var sant, men fordi ho skjønte hva ho hadde sagt. Med en gang, før jeg rakk si noe som helst, sier ho "Jeg mente det ikke, mamma! Det var en slem som sa det! Det var ikke jeg! Det var en slem!!!" Ho måtte jo uansett ut av rommet - Andreas skulle jo sove og det var ikke lett i den hylinga til Oda, så jeg (ganske lei meg og sint) ga henne STRENG beskjed om å komme seg på rommet sitt og at vi skulle snakke etterpå. Etter en stund kom ho og hyperventilerte (ho gjør det når ho gråter mye) og sa "Jeg trenger kos fra lillebroooor!" så ho fikk en kos og ble sendt ned for å sitte i fanget til Kent litt til mamma kom. Etterpå hadde vi en lang prat om hva ho hadde sagt, at mamma blir veldig lei seg og ho unnskyldte og vi ble gode venner igjen. Men igjen og igjen sa ho "Det var ikke jeg som sa det, mamma, det var en sint!"
Vi har snakka om at noen ganger så sier en ting en egentlig ikke mener fordi en hører mest på den sinte stemmen i hodet og ikke den snille og det bruker ho for alt det er verdt... Hehe! "Det var en sint..." Ja, ja! Ho sa etterpå at ho vet godt at mamma er like glad i begge gullene sine, at mamma må få være med lillebror uten å forstyrres når han skal legges, akkurat som mamma og Oda koser i senga hennes når ho legger seg. Igjen - det er ikke lett å være 6 år og det er ikke lett å være MAMMA til en 6-åring, men vi kommer oss da gjennom fightene våre! Etter Oda har hatt sånne utbrudd så er ho alltid EKSTRA blid og skal gjøre tusen tjenester uten at vi i det hele tatt ber ho om det. Ho rydder, ordner, koser og er smørblid... Stakkars! Det er ikke greit!
Det er nok mange inntrykk for henne på skolen, og kanskje ligger det med de store ungene som erter litt bak også sånn at ho vil teste ut hva HO kan si og hva slags reaksjoner DET får... Det er ikke lett å vite, men så lenge vi stort sett koser oss så tåler vi en sånn runde en gang innimellom. Oda er jo vanligvis kanskje verdens enkleste unge å ha med å gjøre. Ho er snill og varm og bryr seg så mye om alle rundt seg, så at det blir ekstra mye sint de gangene sint'en kommer, er kanskje ikke så rart?
Nå driver jeg og lader opp mentalt til en helg med undervisning. Starter i kveld. Blir tungt å gå på igjen nå, kjenner jeg, men tiden går jo fort. Plutselig er det sommer og et semester til er unnagjort. Da jeg tok bacheloren STORKOSTE jeg meg med skolen og syntes det var så leit da vi var ferdige, men nå synes jeg det er et ork. Det er mye å gjøre og jeg vil heller bruke all tiden min med ungene i stedet for, men jeg må prøve å se framover og bite tenna sammen. Det blir så bra når masteren er i boks! Litt vanskelig nå og vite hva vi har i vente dette semesteret. Må liksom komme i gang med modulene, se skikkelig hvordan de er lagt opp, hva de inneholder osv (det er ikke ALT en skjønner fra en fagplan). Lukker øya, holder pusten og hopper i det!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar