Det er skummelt å ha en mening! Ja, altså ikke når en snakker med venner og familie, men når en f.eks. skal skrive oppgaver på skolen, innlegg på forum/FB-sider, når en snakker med forelesere osv. Du må jo forsvare det du sier! I skoleoppgaver så må vi hele tiden vise til teorier - Hvem har tenkt dette før oss? Og hvis ingen har tenkt det før oss må vi virkelig ha en god grunn til å mene det vi sier også. "En kan kanskje si at...", "Det kan være mulig å se dette som...", "Jeg mener at...", "I mine øyne er..." - vi passer hele tiden på å presisere at dette ikke er noe vi bastant står for, noe som er VÅR tanke, ikke noe med tung, teoretisk bakgrunn. Noen ganger tenker jeg: Når blir vi 'store nok' til å ha en mening som er VÅR og ikke noen andres? Kan det hende vi en dag står der med en mening som er betydningsfull og HELT vår egen? En mening som andre senere vil referere til som teori? Som jeg har skrevet før - "The more I learn the more i realise the less I know..." og derfor er det også veldig skummelt å mene noe, og en kan nesten bli fristet til å sette sine egne meninger i gåseøyne sånn at de ikke skal veie så tungt, ikke telle med på en måte...
Fram til nå har oppgavene vi har skrevet både på bacheloren og masteren vært en samling av tanker andre før har tenkt, men nå skal vi ut og gjøre undersøkelser selv. Vi skal observere, intervjue og/eller samle dokumenter for videre analyse. Vi velger tema selv og så skal vi gjøre våre første små forsøk på "forskning" (og der gjorde jeg det - jeg følte meg ikke komfortabel med å skrive det uten gåseøyne...) og resultatet av dette arbeidet blir resultatet av den modulen... I går sendte jeg inn prosjektskisse, så nå er det bare å vente på tilbakemeldinger på det for så enten å gå videre, eller starte på nytt hvis den ikke blir godkjent. Det er spennende, men ja - skummelt! Hva har vel jeg å komme med? Hva kan JEG finne ut som ikke mange andre allerede har tenkt og skjønt? Også disse oppgavene skal selvsagt forankres i andres teorier, men vi skal likevel finne ut noe selv!
En dag kommer vi kanskje ut av dette som klokere mennesker, men akkurat nå blir jeg bare mer og mer forvirra og mer og mer usikker og jeg føler meg mindre og mindre intelligent for hver dag som går. Gleder meg til observasjoner framover og håper jeg får gjort begge oppgavene sånn jeg ønsker nå, men det er også skummelt...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar