Vi er heldige. VELDIG heldige, for barna ser ut til å ha arvet mor sitt immunforsvar og jeg er nesten aldri syk (sånn bortsett fra når jeg er gravid... Det tror jeg jeg er allergisk mot...). Oda har fremdeles ikke vært borte fra skolen en eneste dag. Ho var syk i jula, men før det kan jeg knapt huske sist (bortsett fra vannkoppene rett etter lillebror var født...)! Andreas har hatt en dag med feber, men det kom samtidig med at han fikk tenner og han var i fin form.
Jeg ser/hører stadig vekk om familier der ene sykdommen avløser den andre og det høres slitsomt ut og jeg føler med dere, men her skal dere få en god dose perspektiv fra meg... Denne nydelige gutten var frisk og rask og verdens blideste fram til foreldre plutselig fikk en fryktelig telefon fra barnehagen i høst. Den vakre gutten deres hadde hatt en alvorlig ulykke og de måtte haste til sykehuset. Månedene som har fulgt, unner jeg ingen. De er fantastisk modige og tøffe. både foreldre, storebror og skjønne Daniel, men livene deres blir aldri de samme igjen.
En har absolutt lov til å synes synd på seg selv, på sine barn, sin samboer osv når en er syk, men så er det sunt å innimellom sette seg ned og tenke over hvor heldig en egentlig er også når en ser hva andre er gjennom. Daniel er bare ett eksempel på dette.
Vær glad for det du har, sett pris på dagene, timene og minuttene dere har for er det en ting jeg har tatt med meg fra denne historien er det at en aldri vet når det kan snu og selv om en ikke skal leve livet i frykt for sånne ting, så kan en i det minste nyte livet en har!
Jeg sender daglig mange tanker til Daniel og familien. Les om dem du også, men vær forberedt på å bli beveget. Her har det vært felt mange tårer for dem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar