onsdag 17. november 2010

It seems as though the writing's on the wall

Noen ganger hører jeg en sang og plutselig "lyser" en del av teksten opp og minner meg om noe HELT annet! I dag hørte jeg på en låt av Sting og kom på den gangen da jeg var liten og dagmamma'n min hadde sovna inne på sofaen... Jeg hadde fått kritt av mamma så vi kunne lage paradis i gata, men jeg fant ut at de krittene kunne jeg jo bruke til å lage fine tegninger på husveggen med. Kjenner jeg meg selv rett, så var det INGENTING vondt ment med det (jeg turte da ikke være rampete den gangen!), men da mamma kom kjørende gjemte jeg meg under verandaen for da gikk det opp for meg hva jeg egentlig hadde gjort... Jeg gjemte meg under verandaen ja... Der var jeg LIVREDD for å være fordi det var alle slags edderkopper der, men likevel var det bedre å gjemme seg der akkurat da. Mamma hadde kjøpt med en pakke med gullvafler til meg og i barnealbumet mitt er det da bilde av meg som står ved "kunsten" min med gullvaffelpakka i hånda... Haha! Mamma kunne jo ikke bli sint heller - det var da ikke min skyld at dagmamma'n la seg til å sove! Jeg var vel kanskje 4-5 år, så at det eneste som skjedde var at jeg tegna på husveggen var vel ganske greit! :p Tenker med meg selv hvis barnevakta her hadde sovna og eneste Oda hadde gjort av ugang var å tegne med kritt på husveggen - det hadde fort blitt tilgitt da!

En annen gang hadde pappa tatt turen hjem i lunchen sin. Da satt jeg på rommet mitt med døra åpen, og da pappa kom inn sa jeg "Hysj! *** sover!" (dagmamma'n igjen altså). At dere lot henne passe meg mer etter det?! Det er da jammen bra jeg ikke turte gjøre rampestreker! :p


Følg med i bloggen i morra! En måned med blogging, der jeg faktisk har klart å blogge HVER ENESTE DAG (kanskje ikke det bare er positivt??) fortjener en liten konkurranse! ;)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar