Keeps me searching for a heart of gold...

Vel - du trenger ikke lete mer! Altså - jeg vet det er irriterende med foreldre som skryter uhemmet av ungene sine, men noen ganger er det VEL fortjent og Oda gjør seg ofte fortjent litt skryt, men spesielt i dag!!

Jeg gikk sent hjemmefra da jeg skulle hente henne, for jeg må alltid vente så lenge før ho kommer (det er jo så mye spennende å finne på på veien). Likevel ble jeg stående i krysset nedenfor skolen - ungen kom ikke, og jeg begynte å bli LITT irritert når klokka nærma seg halv 3 (ferdig 2) og ho FREMDELES ikke hadde kommet, så jeg gikk mot skolen og forberedte en mini-tale om hvordan ho måtte begynne å gå når skolen var slutt fordi jeg faktisk blir bekymret!!! Kom til skolen og der var det ingen ute, så jeg gikk inn og der satt Oda, fullt påkledd, inne med sfo-gjengen. Da de så meg, kom ho sammen med ei av de ansatte og de fortalte at venninna til Oda var blitt syk og venta på mamma'n sin, og så var ho så lei seg at ho gråt og da klarte ikke Oda gå i fra. De hadde stått ute og venta en stund før de gikk inn og satte seg der. Oda skjønner ikke bestandig at de voksne er der for å passe på, for ho mente at det var viktig for venninna at ho ble igjen og passet på henne til mamma'n kom og selv om de voksne hadde sagt at ho kunne gå hadde ho insistert på at ho måtte være der og passe på.

Jeg spurte henne hva de hadde snakket om mens de sto der og da sa ho "Jeg tenkte at hun måtte bli i litt bedre humør siden hun gråt, så jeg prøvde å finne på noe morsomt å si! Jeg fortalte noen andre en gang om at hvis bestefar sier han skal komme klokka 3 så kommer han 4 og det syntes de var morsomt, så da fortalte jeg det til henne så hun skulle bli litt gladere!" Hehe! Og så sa ho "Da vi satt inne etterpå så smilte hun til meg flere ganger selv om hun egentlig var lei seg og ville til mamma'n sin!"

Så jeg mener virkelig at den jenta fortjener skryt i dag, altså, selv om noen kanskje synes det er irriterende med skryt av barna... Oda har virkelig et hjerte av gull - makan til omsorgsfull 6-åring!!! Needless to say - talen som mamma'n hadde forberedt på tur opp til skolen ble det ikke noe av. Oda fortjente SKRYT, ikke noen tale!! Gode, snille skatten min!! Ja, jeg er VELDIG stolt!!